Om oss | Gjenbruksgjengen

alkotok

Stiftelsen Gjenbruksgjengens formål er å bidra til at barnehager, skolefritidsordninger (SFO) og skoler får tilgang til opplæringsmateriell som gir barn og unge kompetanse og forståelse for FNs bærekraftsmål og hvor de som enkeltindivider og gruppe, kan bidra for å nå FNs bærekraftsmål. Stiftelsen skal, sammen med sine samarbeidsparter, sikre opplærings og treningsmateriell innen; gjenbruk, avfallshåndtering, miljøvern generelt og FNs bærekraftsmål. Materialet som tilbys, skal være gratis eller så billig som mulig for skoler, barnehager og andre aktuelle institusjoner.

Det er mange jordmødre til stede når en fortelling skal fødes, og enda flere må til når «babyen» er en serie fortellinger og et miljøprogram. Forfatter, illustratør, redaktør, oversetter, forlag, trykkeri, distributør, bokhandel, familie, slektninger, venner, fans – alt i alt, svært mange mennesker. Selv om vi gjerne skulle ha vist frem hver eneste en, har vi bestemt oss for å introdusere bare to av dem. Men bak scenen, usynlig, er det veldig mange som har vært med.

Forfatter: Grønne Anna (Annie Green)

Grønne Anna (Annie Green)

Jeg må innrømme noe for deg. Jeg hater biografier, både å lese dem og å skrive dem. De handler aldri om det som virkelig betyr noe. Utdanning, eksamener, arbeidsplasser, æresbevisninger og priser på en liste..hvem bryr seg egentlig om slikt? Jeg har aldri funnet noe viktig på slike lister.

Jeg er mer interessert i å vite noe om personens favoritter når det gjelder mat, farger, romaner/bøker, om drømmer, hjertesorg, sutring og blundere/feil.

Så nå skal jeg ikke kjede noen ihjel med å liste opp hvilken utdanning jeg har tatt, hvilke lærere jeg har irritert eller hvilke stipender jeg ikke har søkt på.

Jeg skal heller skrive om min favoritt – kjøleskapsmagnet. Denne lille metallbiten ble min yndling fordi den har samlet/sammenfattet begge mine lidenskaper i en setning.

“Ta vare på jorda! Det er en eneste planeten hvor de selger bøker!”

For nesten 40 år siden kom jeg til denne kloden, og så lenge jeg kan huske, har jeg vært målløs av beundring over alt den inneholder. Vann, jord, mennesker, dyr, farger og lyder, alt dette trollbinder meg. Det spiller ingen rolle hvilke gaver jeg får: en forfriskende dusj av sommerregn eller plaskende styrtregn, kokende hete eller isende kulde, regbue eller gjørme, glede eller sorg – jeg synes alt er fantastisk.

Det eneste som gir meg den samme glede, er min andre lidenskap: å lese. Jeg sluker alt, og leser alt jeg kan få fatt i. Bøker eller aviser, reklame eller intervjuer, dameblader eller vitenskapelige fagblader, et dikt eller en roman, barnebøker eller komedier og tragedier for voksne – alt er velkommen!

Hvis jeg noen gang skaffer meg en tattovering, er jeg sikker på at det blir teksten “Jeg har levd tusen liv gjennom mine bøker.” De har tatt meg med til steder jeg aldri hadde trodd det skulle være mulig å dra til, og jeg har møtt folk jeg aldri ville ha møtt uten bøkene. Det var slik jeg ble kjent med Mahatma Gandhi, som oppfordret meg til å være den forandringen jeg ønsker å se i verden. Hans ord kjentes inn i hjerterota, og det gikk opp for meg: Hva er det egentlig jeg gjør for denne unike planeten – den eneste, hvor du vet du kan få tak i bøker, hvor det er luft å puste i og hvor jeg har bodd i noen år – hva gjør jeg for å beskytte den og, hvis mulig, etterlate den til neste generasjon i bedre stand enn før? Er det nok å gå foran med et godt eksempel til mine barn?

Er det nok hvis jeg planter et tre, handler miljøbevisst med handlenett i tøy, sykler og reiser med tog, vanner plantene mine med regnvann og komposterer løvet i hagen? Er dette nok? Eller er det mer jeg kan gjøre?

Uansett hvor mye jeg prøvde å være en god rollemodell, så merket jeg på mine barn (Jeg skal fortelle deg en liten hemmeliget: Jeg er stolt mamma til tre rakkerunger) at jeg kan si og gjøre hva det skal være. Men hvis jeg ikke pakker det inn i en interessant, spennende og god fortelling, hører de ikke et ord av det jeg sier. Så jeg fikk tak i en bok om miljø… Eller, jeg prøvde å få tak i en, men jeg kunne ikke finne en som passet til det jeg ønsket meg. Gud hjelper dem som hjelper seg selv, tenkte jeg, så da får jeg skrive en til dem selv. Det var en modig plan, men kun dette første skrittet var vanskelig. Det neste førte meg rett til Gjenbruksgjengen – serien.

Men, for ikke å glemme det som er viktig: Favorittfargen min er rød, jeg liker alt med prikker på, yndingsmaten min er sushi, men jeg elsker også all slags sjømat, og etter 17 år ønsker jeg noen ganger at jeg kunne være i et hus uten unger i to dager. I tillegg angrer jeg på at jeg ikke skrev manuskriptet til min yndlingsfortelling for lenge siden. Heldigvis er det ingen andre som har gjort det enda, så kanskje en gang i fremtiden..

Illustratør: Igor Lazin

Igor Lazin er fra Novi Knezevac i Serbia. Han illustrerer barnebøker og magasiner og regisserer animasjonsfilmer og reklame. Han har deltatt på flere gruppe – og individuelle utstillinger med sine tegninger og andre arbeider.